"Eldst"
The work is about ageing, and how we view the elderly in our society. The performance can be categorized as contemporary theater or performance art. It contains hyper sensuous tableaus, textile sculpture and newly composed music, and is escpecially directed towards children 6-10 and seniors.
Photo: Mali Galaaen Røsseth
En filmet arbeidsvisning fra idéutviklingsopphold på Unge Viken Teater 2022
Dramaturgiske skisser
Hva er styrke? Hva er styrke hvis du spør et barn? Hva er styrke hvis du spør en over 80? Sterke skikkelser av eldre: Orakelet, den kloke besteforelderen, trollkvinnen hekser og troll. Mytologi, oldtid og magi. Omgivelser som gir styrke. Gammel sang fra min egen kultur. Visuelle elementer som gir innsyn i tilhørighet til en gammel kultur. Vi er inne i historien
Foto: Unge Viken Teater
En grubling over kroppen som eldes. Det fascinerende ved rynkende, foldet, hud som viser et levd liv, hender fulle av erfaring, en stemme som bærer liv og erfaringer. En vakker og fortryllende del med rom for vemod.
Syklus:
Et verk som ønsker å ta opp tabubelagte temaer knyttet til alderdom,
snakker om et sammensatt tema som ofte fylles av stereotypier
og rommer mytiske, fantasirike figurer og historier fra mytologien og oldtiden
Bildedokumentasjon
Foto: Unge Viken Teater
UTØVERE
Tekstskisser
Syklus:
På våren blir alt rundt oss født Spirene i jorda, knoppene på trær, små fugleunger. Hele vår verden begynner å leve. Sommeren er ung og frisk, full av liv Høsten kommer med en kunnskap om alt som har vært Et voksent minne om det som har vært livet. På vinteren visner det igjen. Men livet ligger under. Hvor er alle dyrene og insektene? Hvor er vi? Hvordan klarer alt å bli levende igjen? Gang på gang. Og på vinteren tror jeg nesten ikke på at vi går med t-skjorte om sommeren. Vi kan omtrent ikke fatte hvor grønne trærne blir heller. Eller at det blir så varmt som det blir. Men det skjer hvert år.
LIV
(Monolog) Noen ganger føler jeg meg trett. Det er nesten ingenting jeg orker. Jeg føler meg som bladene som visner på høsten. Som solen som går ned. Vinteren er kulda som ikke ligger utenfor lenger. Men som når så altfor langt inn i musklene. Jeg forstår godt hvorfor noen drar til Spania. Men forandringene. Består ikke alt av forandring. Hele tiden. Kan vi elske en ting, hvis de andre tingene ikke finnes? Hvis sola aldri blir dekket av skyer, hadde vi elsket sola like mye da? Da hadde jorden tørket ut. Vi trenger alt. Skyene, regnet, til og med mørket. Uten mørket hadde ikke noen planter vokst. Tenk å ikke ha noen planter. Gress, blomster, busker trær? Nei, det vil jeg ikke tenke på. Men nå har det vært mørkt lenge, og da er jeg enda mer glad når jeg våkner av fuglekvitter og den lyse skarpe sola skinner skaper så mye lys at hele meg blir fylt opp av liv. Det gir meg kraft at de tunge dagene forandrer seg. Jeg blir med på forandringen. Sola kommer, og alt blir så vakkert.
Støttet av
Støttet av: Seanse, Oslo kommune, Fredrikstad Kommune
Idéutviklingsopphold: Unge Viken Teater
Takk til Trikkehallen Kultur- og ungdomshus og Oslo Teatersenter for prøvelokaler
© Updated 2024 | Elise Austad | Oslo, Norge | eliseaustad@gmail.com